Etikk vil bevege seg fra en perifer bekymring til en sentral bekymring og vil derfor bli et tema for forskning.
I den digitale tidsalderen, etikk-mer enn kostnads vil bli en dominerende begrensning på forskere. Det vil si, i fremtiden, vil vi slite mindre med hva som kan gjøres og mer med hva som bør gjøres. Som det skjer, forventer jeg at den regelbasert tilnærming for samfunnsvitere og ad-hoc tilnærming av data forskere vil utvikle seg mot noe som prinsippene baserte nærmet beskrevet i kapittel 6. Jeg forventer også at som etikk blir en mer fremtredende forskning begrensningen, vil det bli et tema for forskning i seg selv. På samme måte som samfunnsforskere nå bruke tid og energi på å utvikle nye metoder som gjør det mulig billigere og mer nøyaktige estimater, jeg forventer at vi vil også arbeide for å utvikle metoder som er mer etisk forsvarlig. Denne endringen vil skje ikke bare fordi forskere bryr seg om etikk som et mål, men også fordi forskere bryr seg om etikk som et middel til å drive samfunnsforskning.
Et eksempel på denne trenden er det forskning på differensial privatliv (Dwork 2008) . Tenk deg at, for eksempel, har et sykehus detaljerte pasientjournaler og forskere ønsker å forstå mønstre i dataene. Ulikt private algoritmer aktivere folk til søket pasientjournaler for å lære om aggregerte mønstre (f.eks folk som røyker er mer sannsynlig å ha kreft), mens risikoen for å lære noe om egenskapene til noen bestemt person minimeres. Utvikle disse slags personvernbevarende algoritmer har blitt et aktivt forskningsområde; se Dwork and Roth (2014) for en bok-lengde behandling. Differensial personvern er et eksempel på forskersamfunnet å ta en etisk utfordring, snu den til et forskningsprosjekt, og deretter gjør fremskritt på den. Dette er et mønster som jeg tror vi vil i økende grad se på andre områder av samfunnsforskning.
Som kraften av forskere, ofte i samarbeid med bedrifter og regjeringer fortsetter å øke, vil det bli stadig vanskeligere å unngå komplekse etiske problemstillinger. Det har vært min erfaring at mange samfunnsvitere og dataforskere vise disse etiske problemstillinger som en sump unngås. Men jeg tror at unngåelse vil bli stadig uholdbar som en strategi. Vi, som et fellesskap, kan bare løse disse problemene hvis vi hopper inn og takle dem med kreativitet og innsats som vi bruker til andre problemstillinger.