1.5 Oversikt over denne boken
Denne boken utvikler seg gjennom fire brede forskningsprosjekter: observere oppførsel, stille spørsmål, løpe eksperimenter og skape massesamarbeid. Hver av disse tilnærmingene krever et annet forhold mellom forskere og deltakere, og hver gjør oss i stand til å lære forskjellige ting. Det vil si at hvis vi stiller spørsmål til folk, kan vi lære ting vi ikke kunne lære bare ved å observere atferd. På samme måte, hvis vi driver eksperimenter, kan vi lære ting som ikke var mulige bare ved å observere atferd og stille spørsmål. Til slutt, hvis vi samarbeider med deltakere, kan vi lære ting vi ikke kunne lære ved å observere dem, stille spørsmål til dem eller registrere dem i eksperimenter. Disse fire tilnærmingene ble alle brukt i noen form for 50 år siden, og jeg er overbevist om at de alle vil bli brukt i en form for 50 år fra nå. Etter å ha viet et kapittel til hver tilnærming, inkludert de etiske problemene som oppstår ved denne tilnærmingen, vil jeg tilegne et fullt kapittel til etikk. Som beskrevet i forordet, skal jeg holde hovedteksten i kapitlene så rene som mulig, og hvert kapittel vil konkludere med en seksjon som heter "Hva skal leses neste" som inneholder viktig bibliografisk informasjon og pekere til mer detaljert materiale.
Se fremover, i kapittel 2 ("Observerende atferd"), beskriver jeg hva og hvordan forskere kan lære å observere folks oppførsel. Spesielt vil jeg fokusere på store datakilder opprettet av bedrifter og regjeringer. Abstrakt bort fra detaljene i en bestemt kilde, beskriver jeg 10 vanlige trekk ved de store datakildene og hvordan disse påvirker forskernes evne til å bruke disse datakilder for forskning. Deretter skal jeg illustrere tre forskningsstrategier som kan brukes til å lære av store datakilder.
I kapittel 3 ("Spørsmål") begynner jeg å vise hva forskere kan lære ved å bevege seg utover tidligere eksisterende store data. Spesielt vil jeg vise at ved å stille spørsmål til folk, kan forskere lære ting de ikke lett kan lære ved å bare observere atferd. For å organisere mulighetene som er skapt av den digitale tidsalderen, vil jeg se gjennom den tradisjonelle totale undersøkelsesfeilrammen. Deretter viser jeg hvordan den digitale tidsalderen gir nye tilnærminger til både prøvetaking og intervjuing. Til slutt skal jeg beskrive to strategier for kombinering av undersøkelsesdata og store datakilder.
I kapittel 4 ("Løpende eksperimenter") begynner jeg å vise hva forskere kan lære når de beveger seg utover å observere atferd og spørre spørreskjema. Spesielt skal jeg vise hvordan randomiserte kontrollerte eksperimenter - hvor forskeren griper inn i verden på en svært spesifikk måte - gjør det mulig for forskere å lære om årsakssammenheng. Jeg vil sammenligne hvilke eksperimenter vi kunne gjøre tidligere med de typene vi kan gjøre nå. Med den bakgrunnen vil jeg beskrive avvikene som er involvert i hovedstrategiene for å gjennomføre digitale eksperimenter. Til slutt skal jeg konkludere med noen designråd om hvordan du kan dra nytte av kraften i digitale eksperimenter, og jeg vil beskrive noen av de ansvarene som følger med den kraften.
I kapittel 5 ("Skape massesamarbeid"), viser jeg hvordan forskere kan skape massekollaborasjoner - for eksempel folkemessig og samfunnsvitenskapelig - for å gjøre samfunnsforskning. Ved å beskrive vellykkede massesamarbeidsprosjekter og ved å gi noen viktige organiseringsprinsipper, håper jeg å overbevise deg om to ting: For det første kan massesamarbeid utnyttes for sosial forskning, og for det andre at forskere som bruker massesamarbeid, vil kunne løse problemer som tidligere hadde virket umulige.
I kapittel 6 ("Etikk") argumenterer jeg for at forskere raskt øker kraften over deltakerne, og at disse evnene endrer seg raskere enn våre normer, regler og lover. Denne kombinasjonen av økende kraft og manglende avtale om hvordan denne kraften skal brukes, etterlater velmenende forskere i en vanskelig situasjon. For å løse dette problemet, argumenterer jeg for at forskere bør vedta en prinsippbasert tilnærming. Det vil si, forskere bør evaluere sin forskning gjennom eksisterende regler - som jeg vil ta som gitt - og gjennom mer generelle etiske prinsipper. Jeg skal beskrive fire etablerte prinsipper og to etiske rammer som kan bidra til forskernes beslutninger. Til slutt vil jeg forklare noen spesifikke etiske utfordringer som jeg forventer at forskere skal konfrontere i fremtiden, og jeg vil gi praktiske tips for å jobbe i et område med ubestemt etikk.
Til slutt, i kapittel 7 ("Fremtiden"), ser jeg på temaene som går gjennom boken, og bruker dem til å spekulere om temaer som vil være viktige i fremtiden.
Sosial forskning i den digitale tidsalderen vil kombinere det vi har gjort i fortiden med fremtidenes meget forskjellige evner. Dermed vil sosial forskning formes av både samfunnsvitenskapsfolk og datavitenskapere. Hver gruppe har noe å bidra, og hver har noe å lære.
